Magic as a Martial Art
	Choreographic Misdirection
	The Simplest Steal of Them All
	Tivoli
	Å Skrive en Bok

Tivoli

For meg er tivoli noe litt sjuskete. Jeg forbinder det med gamle, slitte boder med folk som lukter sprit, er ustelte og går i møkkete klær. Masse farger, ballonger, lys og glitter er også viktige ingredienser. I tillegg føler du alltid at du betaler for mer enn du får...

Derfor blir jeg så oppgitt når jeg ser tryllekunstnere som har nesten alt til felles med disse tivolifolkene: Slitte, glitrende bokser med massevis av farger, krøllete silketørklær, etterligninger av spaserstokker i plast og av hover som ingen har sett maken til. Menn kledd i klær som ikke stemmer med personligheten de bevisst eller ubevisst projiserer, og som stikker en kjempenål gjennom en ballong - ber om applaus for det - og tar seg godt betalt for det...

Tony Andruzzi sa en gang noe sånt som at En tryllekunstners troverdighet er omvendt proporsjonal med antall paljetter på hans jakke... Dette tror jeg er riktig. Da jeg for et par år siden så en tryllekunstner med tusenvis av paljetter fikk jeg tivolifølelser med en gang. Hva var det den mannen ville bevise? Hvis magien skal få status som en seriøs kunstart, må vi komme bort fra dette tivolistadiet. Så lenge vår opptreden assosieres med tivoli og sirkus vil vi fortsatt bli sett på som en sjuskete bransje.

Hvis vi vil at magien skal bli akseptert som seriøs må vi jobbe litt med det vi tar betalt for å vise. Det må vises at vi jobber seriøst med magi (selv om presentasjonen kan være komisk). Det må vises at vi kan det vi driver med. Publikum må, ut fra det de ser, forstå at det ikke er de glitrende boksene, men mannen (eller kvinnen) som bruker dem som er nøkkelen til den magiske opplevelsen de har. Dette forutsetter selvfølgelig at denne mannen eller kvinnen er nøkkelen, og ikke bare har kjøpt seg noen bokser med glitterfolie på uten å tilføre noe selv.

Vi må modernisere hele vår image. Det har faktisk skjedd noe innen magien siden lokkfatet ble oppfunnet. Hvis flere kunne nå opp til state of the art ville alle tjene på det. Kassene med plass til vakre assistenter har blitt tynnere de siste 20 årene. Zombie er ikke lenger hva den var, og usynlige tråder har blitt mer usynlige. Kortekspertene har bedre kortkontroller, og du kan stjele en ting fra lommen uten å bli avslørt.

På tross av dette ser vi fortsatt tykke kasser i mange illusjoner, sveving med synlige tråder, Zombier som ser ut som de sitter på en stang (fordi de gjør det), håpløse forsøk på å skjule en volte (shift, pass) og magikere som sliter med å få hånda ut av lommen med en palmert ball. I tillegg har noen fått oss til å tro at en plast-tommel med lysdiode er magisk å se på. Hvorfor gjør vi dette mot oss selv?

Med en litt større porsjon selvkritikk kunne vi alle bli et hakk flinkere, og kanskje bli bedre ambassadører for magien. Neste gang du står der med den paljettbefengte jakka med slitte albuer, tar fram hoven din, putter et krøllete silketørkle oppi og sier sim-sala-bim, så husk at det er tivoli. Dessuten blir ingen over skolepliktig alder lurt av hoven din...